Ofte stilte spørsmål
Skal Bybanen gå parallelt med dobbeltsporet?
Nei, men på korte strekninger kan Bybanen gå i nærheten av dobbeltsporet men ikke langs hele strekningen. Bybanen vil også ha flere og andre stoppesteder enn dobbeltsporet.
Skal Bybanen erstatte bussen?
Nei, Bybanen skal være et supplement til buss og tog. Noen bussruter kan bli endret for å korrespondere bedre med Bybanen.
Er det sikkert at Bybanen blir bygd?
Det er vedtatt i fylkestinget at Bybanen skal planlegges. Planleggingsarbeidet skal gi politikerne beslutningsgrunnlag til å kunne bestemme om Bybanen skal bygges og hvordan finansieringen skal være.
Vil reisetiden med Bybanen bli lenger enn med buss?
Nei, stort sett ikke. Bybanen kjører for det meste i egen trasé og kan holde opp til 70 km/t. Gjennomsnittshastigheten vil være ca. 35 km/t inkludert stopptid på holdeplassene. Bybanen har også prioritet foran annen trafikk der hvor sporet går i vegbanen.
Er Bybanen dyrere å bygge enn for eksempel kollektivfelt og busway?
Ja, investeringskostnadene er høyest ved bygging av Bybanen, men driftskostnadene og livsløpkostnadene er lavere enn ved andre alternativer.
Hvilken hastighet vil Bybanen holde?
Det er flere faktorer som avgjør hvilken hastighet Bybanen kan holde. En viktig faktor er avstanden mellom stoppestedene. Kort avstand mellom stoppestedene betyr lavere hastighet. Der hvor Bybanen har egen trasé og linjeføringen (kjørestrekningen) er på rettlinje, kan hastigheten til Bybanen komme opp i nærmere 70 km/t.
Bybanen skal på noen strekninger kjøre på skinner i veibanen med annen trafikk, og da vil samme fartsgrense gjelde for Bybanen som for all annen trafikk på veien.
Hvilke tilbud vil Bybanen ha?
- Avganger på hver rute hvert 10. minutt store deler av dagen, noen færre avganger deler av døgnet.
- Holdeplasser skal ligge med 300-500 meters avstand i sentrale strøk. Det kommer belysning og sanntidsinformasjon på hver holdeplass.
-
Det etableres flere knutepunkter hvor overgang mellom lokaltog, buss og Bybanen er godt tilrettelagt.
